Historie

Starten i Sortland IL, friidrett

I 1929 ble alle idrettene på Sortland organisert i ei forening, som året etter fikk navnet Sortland Idrettslag. Sortland IL vokste og ble fra 1934 organisert i flere undergrupper, der ski, turn og friidrett dominerte. Noen gutter fant interesse i fotball, men ingen fra hovedlagets ledelse fant dem verdige en plass i SIL. Derfor stiftet fotballspillerne sin egen klubb, som fikk navnet Varg. Etter to år på sidelinja, ble imidlertid Varg-guttene tatt inn i varmen – samtidig med at svømming også fikk plass under hovedlagets paraply. Etter andre verdenskrig fikk SIL stor oppslutning, der også skøyter og orientering ble en del av storfamilien. Seinere ble også volleyball, handball og alpint store grupper i laget.

Krigen og idrettsstreik

Under krigen hadde idrettsutøverne idrettsstreik. Etter fredsslutninga var det friidretten som først kom i gang. Friidrettsguttene i SIL utmerket seg på øvre del av resultatlistene på distriktsplanet, med deltakelse fra seks-sju stafettlag og mer enn 30 utøvere var vanlig på kretsstevnene de første åra etter krigen. Sortland IL ble kåret til beste klubb under NNM i 1946, hvor Torleif Steiro mottok det evigvandrende Silkebanneret sammen med lagkameratene Harald Lamark, Mareno og Jacob Bergland, Kåre Nyseth og Torbjørn Dahl. Harald Lamark utmerket seg med sine 51 KM-titler i løpet av sin lange karriere.

Asbjørn Aas 

I 1959 ble mellomdistanse og hekkeløperen Asbjørn Aas trener for friidretten på Sortland. Med han klarte SIL å vinne 4×100 m stafett tre år på rad, samt et år også 4x1000m. Lagene bestod av Georg Ellingsen, Fredrik Vangen, Terje Steiro, Ørje Andersen og Roald Hov. På denne tiden utmerket Inger Gullvik Oxlund seg med sine 6 NNM titler i spyd og ett i kule. Hun satte nordnorske rekorder i begge øvelsene som stod i mange år. Øvrige navn som kom høyt på listene var Arnt Tunseth i lengre distanser, Ole Riber på 800m og multitalentet Ole Petter Bergland som gjorde det godt i både sprint, hopp, kast og mangekamp.

På slutten av 60-tallet var det liten aktivitet i friidretten på Sortland. Asbjørn Aas hadde flyttet fra Sortland, og dårlige baneforhold får en del av skylden.

 Ole Petter Bergland og gullalderen

På 70-tallet tok Ole Petter Bergland over som leder og trener. På denne tiden var det flest jenter i alderen 10-16 år som drev friidrett. De trente i den gamle gymsalen i Middelsskolen. Med Ole Petter som trener hadde friidretten på Sortland sin «gullalder» med en rekke store prestasjoner. Noen av jentene som utmerket seg var søstrene Kristin og Anita Nilsen, Mariann Knutsen, Wenche Fagereng, Siw Jørgensen og Janne Johannessen. Ole Petter var opptatt av bredde og varierende trening. Han var bl.a. den som startet opp med orientering igjen på Sortland, og tilbød det først som en del av friidrettstreninga. På vinteren trente jentene volleyball, hvor de raskt ble gode. Sortlandhallen ble bygd i 1973, og fasilitetene for å drive bl.a volleyball ble betraktelig bedre. I 1976 var treningsmengden blitt så stor at jentene måtte velge mellom volleyball og friidrett. Volleyballen vant. Det var minst to årsaker til det; dårlige bane- og treningsforhold for å drive friidrett, og at Ole Petter Bergland takket av som leder og trener for å engasjere seg fullt og helt for volleyballen.

Torbjørn Øye

I 1978 kom Torbjørn Øye flyttende til Sortland. Som tidligere utøver, og trener i mange år sørpå, tok han raskt trenerrollen for friidretten i SIL. Torbjørn var trener og oppmann for friidretten helt frem til 1993, hvor han i flere år hadde treneransvaret alene for 30-40 utøvere i årsklassen 9-17 år. De trente på grusbanen i Vestmarka, hvor de pløyde opp rundbane og lengdegrop. Det ble drevet med løp, lengdehopp, kule, diskos og spyd. Også noe høydehopp (saksehopp i sandgrop) ble utøvd på grusbanen. I 1983 var det faktisk 70 aktive utøvere i friidretten, hvorav 30 av dem var over 17 år! Et navn som bør nevnes i fra denne perioden er Børre Stranda som utmerket seg i 800 og høyde. Men så falt aktiviteten ned igjen etter beskjeden om at byggingen av friidrettsanlegget ble utsatt nok en gang. Fra 1993 tok Torbjørn noen års pause fra friidretten, før han kom tilbake som hjelpetrener på 2000-tallet sammen med Johnny Evjen, og holdt på frem til 2009.

SFIK dannes

På 1980-tallet ble det kamp og kiving om de kommunale kulturmidlene, der de ulike gruppene mente at de andre fikk for mye av fellespotten. Derfor ble Sortland Idrettslag i 1989 oppløst og hver av gruppene reorganisert som sjølstendige klubber. Friidretten var først ut, og dannet egen klubb allerede 21.januar 1988. Etter at friidretten hadde ligget helt død i to år, tok ildsjelene Torbjørn Øye, Terje Steiro og Gjert Lamark ansvar og startet Sortland Friidrettsklubb.

Sortland idrettspark og ny gullalder med Terje Steiro ved roret

Året etter stod friidrettsanlegget (Sortland idrettspark) ferdig, og rekrutteringen gikk aldeles strålende. Hele 75 medlemmer i klubben allerede samme året, hvorav 40 barn og unge. En ny gullalder for friidretten på Sortland var i gang, og på det meste var det 90 medlemmer i klubben. Terje var trener frem til 1994. Han var svært god å organisere, fikk system og orden på det administrative, på økonomien, ordnet klubbdrakter mm. Profiler som utmerket seg i disse årene var langdistanseløperne Tobjørn Løkke, Dagfinn Gundersen og Sveinung Olsen. På mellomdistanse var det Børre Stranda og Ingulf Nordahl som hevdet seg. Blant yngre utøvere som utmerket seg tidlig nittitall var Mads Lund, Christian Hammer, Susanne Larsen, Ivar Steiro og Lena Darén -flere med nordnorske gullmedaljer for sine prestasjoner. Åke Andersen ble i 1990 den første i klubben som ble norsk mester da han vant lengde uten tilløp for veteraner.

Men heller ikke denne gullalderen varte evig. På siste del av nittitallet var det bare 12 aktive i klubben. Noen som markerte seg på denne perioden var Bjarne Martinsen, Henrik Andersen, Erling Myrland, Kjetil Lien og Arne Mathisen. Nå var det Jarl Lien som drev klubben i noen år.

Johnny Evjen

I 2002 kom Bodøgutten og sprinteren Johnny Evjen flyttende til Sortland og tok straks trenerrollen i SFIK. Med mastergrad i idrett med friidrett som fordypning, tilfører han klubben og utøverne uvurdelig kompetanse. Kona til Johnny, Julie Evjen, har tatt mye administrativt ansvar disse årene Johnny har drevet på. Frem til høsten 2008 opererte Johnny mye alene som trener, men med noe hjelp fra veteranen Torbjørn Øye.

Ivar Steiro og Lena Darén 

Høsten 2008 engasjerte ekteparet Lena Darén og Ivar Steiro seg på trenersiden, administrativt og i styret, begge tidligere utøvere i SFIK. Sammen har ekteparet Evjen og ekteparet Steiro/Darén bidratt til økt aktivitet og vekst, særlig blant de yngre utøverne, i klubben. De siste årene har friidretten i Sortland opplevd en ny gullalder, interessen er særlig stor blant rekruttene. Ved utgangen av 2011 er det ca. 75 aktive medlemmer i SFIK fra 6 år til 21 år. En tid var det hele ti trenere som engasjerte seg i klubben, med Johnny Evjen som hovedtrener.

Treningsfasiliteter i dag

I 2007 ble storhallen Blåbyhallen ferdigstilt, med 4 løpebaner á 100m, samt lengdegrop, noe som muliggjør bedre trening også vinterstid. Klubben benytter seg pr i dag av tre treningsfasiliteter; Blåbyhallen, Sortland idrettsanlegg og Sortland idrettspark. Dekket i Sortland Idrettspark bærer preg av manglende vedlikehold, men det håper vi blir gjort noe med i løpet av de nærmeste årene.

Skrevet av Lena Darén

Kilder: Oxem, Alf 2002: «Bredde og topp i 100 år. Den organiserte idretten på Sortland»

Wikipedia

Samtaler med Torbjørn Øye, Ole Petter Bergland, Terje Steiro og Jarl Lien